Brukerens ansvar og roller

Brukerne av bygget er de eneste som daglig kan påse at ingen roter, ødelegger, blokkerer, kobler ut og – i verste fall - tenner på … i bygget. Brukerne er også de som personlig kan kan skades eller dø i brann. De har ansvar for seg selv og dem de inviterer. Hver bruker skal ha en person med ansvar for brannsikkerheten. Rollen kalles gjerne brannvernkontakt eller virksomhetens brannvernkontakt. Der det er mange virksomheter i et bygg og forholdene tilsier det, skal det være en brannvernkoordinator. Dette kan være en av brannvernkontaktene som gis et koordinerende ansvar.

Brannforebyggende tiltak:

  1. Risikokartlegging – antennelseskilder – brennbare opplag – mulige arnesteder
  2. Organisatoriske tiltak. orden, kontroll av utstyr, vurdering av lagring, persontall og bruk, opplæring, rutiner.
  3. Bygningsmessige tiltak. rot i trapperommet er ikke alltid forårsaket av rotete ansatte i rotete virksomheter. Manglende tilretteleggelse for virksomheten, uegnede 
    lokaler, utilstrekkelige arealer er forhold som uunngåelig fører til rot og press mot arealer som skal stå ubenyttet.

Konsekvensreduserende tiltak:

  1. Scenarioanalyser.
  2. Barrierer – brannceller – brannseksjoner – automatisk slokkeanlegg – brannalarmanlegg.
  3. Beredskapsorganisasjon – opplæring av personell ved 
    brannøvelser, slokkeøvelser, teoretisk opplæring brannteori og evakueringsplaner

Ressursene som kan brukes på brannvern er begrenset. Rasjonell effektivitet betinger gode prioriteringer og styring. Et viktig hjelpemiddel er samordning. Målet med en samordningsavtale er at alle oppgaver får en eier. Da unngår man at viktige oppgaver forblir ugjort fordi «noen andre» skulle gjort det, og man unngår at flere gjør samme oppgave. Når det avdekkes avvik er det også enklere å behandle avviket fordi det er mulig å finne ut hvem som har ansvaret.