I henhold til Plan- og Bygningsloven (PBL) med Byggteknisk forskrift (TEK17/VTEK 17) vil vi sitere TEK17 «§ 11-3. Brannklasser», 1. ledd;
«Ut fra den konsekvensen en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljøet, skal byggverk eller ulike deler av et byggverk plasseres i brannklasser etter tabellen nedenfor. Brannklassene skal legges til grunn for prosjektering og utførelsen for å sikre byggverkets bæreevne mv. ved brann.»
TEK17 «§ 11-1. Sikkerhet ved brann» 1. ledd:
«Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold.
4. ledd:
«Byggverk der brann kan utgjøre stor fare for vesentlige samfunnsinteresser, skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for skade på miljøet eller andre vesentlige samfunnsinteresser blir liten.»
Av VTEK 17 «§ 11-3. Brannklasser» 2. ledd leser vi
«Direktoratet for byggkvalitet har ikke gitt preaksepterte ytelser for byggverk som plasseres i brannklasse 4. For slike byggverk vil behovet for beskyttelse vanligvis ikke være dekket av de preaksepterte ytelsene i denne veiledningen. Eksempler på slike byggverk er:
- byggverk med mer enn 16 etasjer
- byggverk der brann kan utgjøre stor fare for vesentlige samfunnsinteresser (for eksempel infrastruktur og telekommunikasjon)
- byggverk som i hovedsak ligger under terreng (fjellhaller mv.)
- byggverkforkjemiskindustriogmiljøfarligproduksjon
- byggverk hvor det lagres særlig brann-, helse- eller miljøfarlige stoffer.»
Risikoklasse og brannklasseplassering skal ikke tas lett på, da dette kan få store konsekvenser. Vurdering og dokumentasjon av om forskriftskrav til plassering av bygget i Bkl. 4, skal f.eks. gjøres der «brann kan utgjøre stor fare for vesentlige samfunnsinteresser». Det er dermed ikke et krav at brann skal utgjøre stor fare for vesentlige samfunnsinteresser, forskriftskravet er at det kan utgjøre stor fare. Dette er vesentlig forskjellig fra f.eks. høybygg, der grensen går absolutt på 16 etasjer, jfr. VTEK 17 §11-3 Innledning.
En lærdom fra Sola-brannen, er at man må først kartlagt hva samfunnsinteressen er, før byggverk(ene) kan plasseres i rett brannklasse.
Rådgivende ingeniør brannteknikk (RIBr) bør i mye større utstrekning bruke rådgivende ingeniører for slukkeinstallasjoner, brannalarm og ledesystem i både forprosjektfasen, når ytelseskrav skal kartlegges/beskrives og eventuelt ved detaljprosjekteringen. Det er alt for mange brannkonsept som avviker fra forskriftskrav og fraviker fra preakseptert løsninger, uten at det fanges opp. En åpenbar grunn til dette, er at RIBr ikke sitter med den samme detaljkunnskap for disse fagområdene, som de andre rådgiverne gjør for sine representative fagområder.
To raske eksempler: Når f.eks. boligsprinkleranlegg brukes for å fravike forskriftskrav til andre krav, uten å forstå at det er vesensforskjell i et anlegg som forlenger rømningstid (type 1 og 2) og et anlegg som gir verdisikring (type 3), blir ikke forskrift oppfylt.
Det samme gjelder de som ikke forstår forskjellen på en balkong, som kan utelates fra sprinkling, da den ikke har tak, og veranda, som har alltid hatt krav til sprinkling.
