Kompetansekrav

Siden 1. januar 2016 har vi hatt to måter å dokumentere kompetanse (utdanning og erfaring) på i byggesak. Den tidligere ordningen med dokumentasjonsplikt enten i form av lokal eller sentral godkjenning, er nå erstattet med erklæring om ansvarsrett. Dette dokumenteres enten med sentral godkjenning eller egendokumentasjon av utdanning og erfaring til faglig ledelse.
I byggesak har foretaket med sentral godkjenning en fordel, fordi foretaket med dette får en automatisk forrang. Det er tre utfordringer til dette:
                 • Overgangsordning for kvalifikasjonskrav i sentral godkjenning har nå vart i snart 6 år. Den varer til 1. juli 2023                         (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2021). Nye foretak må dokumentere etter nyeste forskrift, mens                     foretak med sentral                                                                                                                                  

                  godkjenning før 1. januar 2016 etter gammel forskrift. Det betyr f.eks. at de samme personen med en bachelor i                    et eldre firma (før 2016) som stifter/begynner i et nytt foretak vil bli vurdert til to forskjellige tiltaksklasser. I                              firmaet før 2016 gir dette tiltaksklasse 3, mens i nytt foretak gir dette Ttkl.2. For tiltakshaver og eiere vil det                              derfor ikke det være mulig å sammenlikne den reelle kompetansen til disse foretak ut fra sentral godkjenning.
                • Det ikke krav til å ha sentral godkjenning, da dette er en frivillig ordning.
                • Sentral godkjenning legger ikke til grunn Kunnskapsdepartementet definisjoner om hva som er en utdanning og                      hvilke krav til fagkunnskap man skal på sitt fagområde, gitt av blant annet «Forskrift om grader og                                              yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler» og «Forskrift om krav til                        mastergrad».
Blant annet endret Kunnskapsdepartementet Forskrift om grader og beskyttede titler i 2015 (Lovdata, 2020). I dette arbeidet jobbet Nasjonalt råd for teknologisk utdanning i (Universitets- og høgskolerådet, 2016) frem «Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen sivilingeniør (siv.ing.) på vitnemål».
Denne sier at krevet utdanning for master/siv.ing. (som gjelder for høyeste tiltaksklasse) er 5-årig og at minimum 90 studiepoeng skal legges til grunn for å kalle dette eget studieprogram på master/siv.ing. nivå. Eldre utdanning på 4,5 år er selvsagt godkjent siv. ing utdanning.
I rapporten til Byggekvalitetsutvalget (Byggkvalitetutvalget, 2020) anbefales blant annet at sentral godkjenning opphører og at man ser på nye kompetanseordninger. I den påfølgende høringen, tilsluttet de fleste organisasjoner seg dette.
Inntil det fins en likbehandling av vurdering av utdanning, bør det kreves at det fremlegges dokumentasjon på krevet utdanningsnivå og utdanning på fagområdet til faglig ledelse i alle foretak. Da kan byggherre å vurdere om foretakene oppfyller forskriftskrav og sikrer likebehandling.