Ombygging og tilbygg

Ref.

Sjekkliste for ombygg og tilbygg

Motivasjon

Ansvarlig fagområde

Regelverks-henvisninger

1 A

Beskrive arealbehov, per-sontall, hva slags virksomhet og alt som har betydning for prosjekteringen

Da økte arealer åpner for høyere persontall utløser det kanskje krav om økt kapasitet i rømningssystemet – bredder i trapperom, korridorer, dører osv.

Å sikre at ikke totalareal overskrider grenseverdier og utløser andre tiltak

Brannteknisk rådgiver

VTEK10 § 11-13, Tabell 3

1 B

1. Hvilke deler av bygget påvirker tiltaket?

2.                   Hvilke deler av bygget kan ikke røres?

3.                   Hvilke begrensninger skal legges på den planlagte virksomheten?

4. Er det arealoverskridelser innenfor seksjonering?

En god beskrivelse av ønsket situasjon, der fremtidige utvidelser for bruk er innbakt, vil gi en robust og fleksibel løsning.

2 A

1. Er bærende konstruksjoner undersøkt?

2.                   Er brannskillende konstruksjoner undersøkt?

3.                   Er konsekvensene av nye brannskiller vurdert mot faktiske forhold i byggverket?

I prosjekteringsprosessen bør de bygningsmessige forutsetningene vies spesiell oppmerksomhet. Ut fra den prosjekterendes egne rutiner gjøres det mer eller mindre omfattende undersøkelser av eksisterende byggverk. Alt av planer, tiltak, kostnadsestimat og tilbud er basert på forutsetninger om byggets ytelser. Viser det seg når arbeidene starter, at disse forutsetningene ikke stemte, vil det i mange tilfeller ha katastrofale konsekvenser. Prosjektering, løsnings-forslag og kostnads-rammer er i verste fall verdiløse, og arbeidet må planlegges på nytt. Som tiltakshaver kan man ikke forsikre seg helt, men ved å styre en grundig forundersøkelse kan risikoen minimeres.

2 B

Små endringer i krav til byggverket kan utløse store kostnader. Er det gjort kost-/nyttebetraktninger av de ulike løsningene?

3 A

1. Er krav til branntekniske ytelser beskrevet i tilbudet?

2. Er krav om dokumentasjon av leveransen beskrevet?

3. Er forutsetninger om integrering i eksisterende installasjoner beskrevet?

Ha målet for øye. Som eier ønsker man å ende opp med et byggverk som fremstår som en helhet, med oversiktlige tekniske anlegg, enkel driftsrutine og dokumentasjon for hånden. Leverandør av tilbygg/påbygg ønsker å avgrense leveransen til akkurat det som bygges. I anbudet bør sammen-kobling til eksisterende systemer beskrives, og oppdateringen av dokumentasjon for hele byggverket som omfatter: Branntegninger, både ny og gammel del, o-plan for brannalarmanlegg som viser hele byggverket, oppdaterte rømnings-planer. Videre bør leveransen gi FDV i et format som passer til den eksisterende dokumentasjonen, slik at man etter prosessen har et helt system, og ikke to som spriker. Kostnadene kommer uansett – og det er best å ta dem som del av et anbud.

3 B

1. Formell kompetanse: Sjekk DiBKs liste for sentral godkjenning

2. Erfaring i din sektor: sjekk den som finnes. Hver enkelt er best på det de driver med til daglig.

3. Renomé og pris: Kontakt en referanse og sjekk.

4. Etabler kontakt med navngitt person for tilbudsoppfølging.

Dagens marked svinger. Hvis du er i oppadgående konjunktur, kan det være overraskende tungt å få inn gode tilbud.

Identifiser de beste leverandørene for deg. (Renomé i markedet, kompetanse, pris)

3 C

Tid er penger … Er du en viktig kunde for denne leverandøren? Få leveran-døren til å forplikte seg økonomisk i kontrakt. Sett tolerable rammer slik at normal avvikling kan skje innenfor rammene.

4 A

1.Finnes det lokale vedtekter som utløser branntekniske krav mot tiltaket?

2.Utløser lokale forskrifter særskilte krav til dokumentasjon?

3. Hva er praksisen med uttalelse fra brannvesenet?

Forhåndskonferanse med kommunen kan avdekke ukjente forhold til prosjekteringsgruppen. Å lufte tenkt løsning med kommunen gir en god indikasjon på problemstillingene man vil møte i byggesaken.

4 B

Ansvarlig søker ivaretar normalt byggesaken:

Undersøk om kontroll av brannprosjektering er ivaretatt!

Brannprosjektering i tiltaksklasse 2 0g 3 er underlagt obligatorisk uavhengig kontroll. Det betyr at ansvarlig søker må ha både firma for brannprosjektering og annet firma for kontroll av brannprosjekteringen på plass i prosjektet der de erklærer ansvarsrett.

Arkitekt

4 C

Sjekkpunkt:

1.  Når tillatelsen fra kommunen kommer, må det verifiseres at brannprosjekterende og kontrollerende er tildelt ansvarsrett.

2. Tillatelsen kan inneholde forutsetninger og krav fra kommunen. Dersom det er forhold som berører brannsikkerheten, må de tas inn i brannkonseptet (revisjon av konsept med ny kontroll).

3. Utførende må få gjeldende revisjon av brannkonsept lagt til grunn for arbeider og egen dimensjonering.

Arkitekt og brannrådgiver

5 A

Avtal kontroll ved viktige milepeler:

1.  Før bærende stål lukkes inn i vegger – er det brannisolert?

2. Før sjakter lukkes – er branntetting utført i etasjeskiller?

3. Er kanaler og rør brann-isolert i brannskiller?

4. Før himlinger lukkes – er alle gjennomføringer og fuger branntettet?

Som tiltakshaver må du gjennomføre din egen kontroll for å sikre at bygget blir lovlig. De færreste byggeiere er fagkyndige, så det gjelder å sikre god dokumentasjon. Det kan være dokumentert egenkontroll fra de utførende, gjerne med fotodokumentasjon. Man bør få uavhengig fagkyndig bistand til kontroll av utførelse.

5 B

Gjennomfør kontroll. Rapporter avvik og følg med at det lukkes

5 C

Be om å få utkast av dokumentasjon under veis. Måleprotokoller m.m. skal produseres fortløpende og bør granskes.

6 A

1.Visuell kontroll av sjakter før lukking

2.                 Visuell kontroll av brannskiller før himling legges.

3.                 Visuell kontroll av brannbeskyttelse av bærende konstruksjoner før innkapsling i bygning.

4.                 Sluttkontroll ved ferdigstillelse (det er svært ofte noen som har glemt noen kabler som trekkes fra kjeller til loft – og alle brannceller brytes …)

Kontroller fysisk leveranse. Med dagens krav til at aktørene erklærer ansvarsrett i byggesak, internkontroll og kvalitetssikring i firmaene tror man kanskje at det ikke er hensiktsmessig å bruke tid på å kontrollere at man får det som er bestilt … Dessverre ligger det i anbudsprosessens natur at man for å få et oppdrag ikke kan beregne å levere 100 %, for da mister man oppdraget.

Kontroll av leveransen bør utføres av fagkyndig person som a) kjenner kontrakten, b) kjenner prosjekteringen og c) kjenner byggeskikk og preaksepterte løsninger.

Kontrollomfanget må tilpasses det enkelte prosjekt.

6 B

1. Samsvar mellom beskrivelse og fysisk leveranse (har vi fått det som er bestilt?)

2. Samsvar mellom beskrivelse og ytelseskrav (Er det som er levert godt nok?)

3. Samsvar mellom dokumentasjonens innhold og krav til dokumentasjonen (Er selve dokumentasjonen oversiktlig, brukbar og dekkende?)

Krav til sporbarhet i dokumentasjon betyr at vi ut fra den skal kunne finne ut hvordan det er bygget, hvem som har bygget og med hvilke materialer det er bygget, og at løsningen har en godkjenning.

For at kontroll av dokumentasjon skal være meningsfylt, må den som kontrollerer kunne: a) kjenne kontrakten, b) kjenne krav til dokumentasjon og c) kjenne byggeskikk og preaksepterte løsninger.

6 C

1.Er alle installasjoner beskrevet?

2.                 Er alle branntekniske barrierer beskrevet?

3.                 Er det dokumentert at løsningene har ytelser som tilfredsstiller krav i brannkonseptet?

God dokumentasjon inneholder noen viktige nøkler – en kortfattet beskrivelse av hva som faktisk er levert og montert, hvilke materialer, hvordan det fungerer, hvordan det skjøttes, vedlikeholdes og kontrolleres. For alle tekniske anlegg skal det i tillegg foreligge igangsettingsprotokoll eller innreguleringsprotokoll som bekrefter at installasjonen oppfyller krav gitt i brannkonsept og forskrift og at den er satt i drift slik at den har tiltenkt funksjon med signatur av ansvarlig utførende.

7 A

1.Er brannalarmanlegget i normal drift? (Er lampestatus på panel OK, og malermaskering fjernet fra detektorer i hele bygget?)

2. Er sprinkleranleggets hovedkran åpen?

3, Er brannslokkere og brannslanger klar til bruk?

4. Er alle dører med rømningsfunksjon OK? (lukker de, er vrider montert, kan det rømmes uten bruk av nøkkel?)

Sikkerhet ved bruk:

For at det skal være sikkerhet fra første dag, må en rekke forhold være i orden. Sjekk at barrierer som har betydning for brannsikkerheten. er i orden.

7 B

1.Er brukers brannvernorganisasjon etablert?

2.                 Har de hensiktsmessig internkontroll?

3.                 Har de rutiner for å dokumentere arbeidet?

7 C

1.Utarbeid liste over hvilke aktiviteter og hvilke dokumenter som skal kontrolleres, og hvor ofte.

Å planlegge rutinemessig overvåking av at alle systemene, både tekniske og organisatoriske, fungerer som ønsket, er her motivet.

Se kap.8,9 revisjon av systemer.