Oppgradering

Ved gjennomgang av eksisterende bygningers brannsikkerhet avdekkes det ofte at sikkerheten ikke er tilfredsstillende. Norge er et av få land i verden som har lovverk (FOB) med tilbakevirkende kraft for tidligere godkjente byggverk. Tidspunktet for gjeldende byggesøknad er styrende for hvilke tekniske krav som stilles til bygningen. For bygg oppført før 1985 gjelder Byggeforskrift 1985. For bygg som er byggesøkt etter 1985 gjelder teknisk forskrift som var gjeldende på byggetidspunktet/søknadstidspunktet. Se kapittel 9. Lover Forskrifter og normer for oversikt over historiske byggeforskrifter. 

byggesak, er beskrevet i PBL §§ 20-1 - 20-8 med unntak i § 20-5.

Figur4 1

Også på de neste sidene har vi satt opp sjekklister. Da hver sak er unik, og fordrer ulike kontrollområder, er ikke listene uttømmende.

Ref.

Sjekkliste for oppgradering

Motivasjon

Ansvarlig fagområde

Regelverks-henvisninger

1A

Dokumenter byggeår og eventuelle senere omsøkte endringer. Lovverket som ligger til grunn er de krav som byggverket skal oppfylle (ved byggverk eldre enn 1985 er det byggeforskrift av 1985 som gjelder som sikkerhetsnivå. Avklar om det foreligger kommunale krav i byggesaken eller om det er dispensasjoner.

Riktige forutsetninger gir riktig tilnærming til oppgradering – slik at resultatet blir kostnadseffektivt og lovlig. En brannteknisk rådgiver kan gi korrekte råd om hva som er trygt nok etter brannforskrifter, men bygget kan like fullt være i ulovlig bruk dersom det for eksempel er gjort en søknadspliktig bruksendring uten byggesak.

ARK, Byggmester, eier eller bygningsingeniør med kompetanse i byggesak.

FOB §8

Eieren av et byggverk skal sørge for å oppgradere sikkerhetsnivået i byggverket slik

at det minst tilsvarer nivået som fremkommer av de samlede kravene gitt i byggeforskrift 15.

november 1984 nr. 1892 eller senere byggeregler. Oppgraderingen kan skje ved

bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike Oppgraderingsplikten gjelder så langt den kan gjennomføres innenfor en praktisk og

økonomisk forsvarlig ramme.

1B

Eldre byggverk som det ikke foreligger ferdigattest på i byggesak kan være bruksendret uten byggesaksbehandling i årenes løp. Kontroller med kommunen at dagens bruk er lovlig i tråd med reguleringsplanen.

Ofte er det opplagt at bygget er lovlig oppført og i lovlig bruk, men noen ganger kan det være uklar historikk. Da er det svært viktig å klarlegge disse forholdene først, slik at investering av tid og penger skjer på riktig grunnlag.

ARK, Byggmester, eier eller bygningsingeniør med kompetanse i byggesak.

SAK §2-1

2A

Hvis bygget er sprinklet: er det prosjektert for de lagringshøyder og mengder brennbart som er i bygget i dag?

Hvis bygget er røykventilert: er spesifikk brannenergi innen tillatte grenseverdi?

Ved forsamlingslokale: Er rømningsveier tilpasset persontallet?

Ved inngåelse av leiekontrakter er det ikke alltid at forutsetninger og begrensninger som er knyttet til brannsikkerhet kommuniseres i kontrakt, og det er ikke sikkert bruker er kjent med begrensningene. Eier har plikt til å opplyse om forutsetninger og begrensninger, og bruker har plikt til å begrense bruken til det som er lovlig.

 

FOB §4 Kunnskap og informasjon om brannsikkerhet i byggverk.

2B

Er det virksomhet som utløser krav til universell utforming eller nye krav til nød- og ledesystem (f. eks offentlige kontorer)? Eller krav til øket fri bredde i  rømningsveier (Skolevirksomhet eller voksenopplæring)?

Over tid hender det at det introduseres faktorer i et bygg som utløser nye krav. Det kan berøre krav til rømningsveier, overflater, branntekniske installasjoner, brannteknisk inndeling osv.

Eier og bruker gir opplysninger om bruk til Brannteknisk rådgiver.

 

3A

Hovedpunkt 2 og 3 dekkes gjerne av brannteknisk rådgiver i en leveranse som kalles brannteknisk tilstandsrapport eller tilstandsanalyse. Ved bestilling bør det avklares hvordan avvikene skal beskrives – hvilket detaljnivå det skal ligge på.

Hvis avviksbeskrivelsen blir på et for overordnet nivå, vil beskrivelsen være lite nyttig i arbeidet videre. Hvis avviksbeskrivelsen blir bestilt som fullstendig detalj-beskrivelse vil kostnaden for rapporten bli uforholdsmessig høy i forhold til nytteverdien i den videre prosessen. En god rapport må inneholde referanser til tegning som stedfester avvikene i bygget, og avvikene må tallfestes og det bør også være med kostnadsestimat per punkt.

Brannteknisk rådgiver

NS3424:2012 nivå 2 anbefales. Det anbefales at forespørsel omfatter bilde-dokumentasjon av avvikene.

3B

Når avvikene beskrives bør det være en inndeling med tanke på bestilling – at det er kategorier tilpasset fagområder relevante for entreprenører.

En viktig del av oppfølgingen av avvikslukking er at arbeider skal bestilles – og de skal kanskje bestilles inndelt i ulike faser. Da er det nyttig å få avvikene inndelt i kategorier i et format det er enkelt å sortere og filtrere. Det anbefales å avtale at avvikene leveres i et XL-ark slik at det blir mindre arbeid å utarbeide handlingsplaner.

Eier med kravoppsett i bestilling til brannrådgiver

 

3C

Vekting av avvikene er normalt basert på lokal betydning. For eksempel vil en branndør som ikke lukker skikkelig være TG3 fordi den utgjør brudd i et brannskille.  En risikoanalyse kan imidlertid vurdere om akkurat dette brannskillet er viktig for sikkerheten i dette bygget.

En brannteknisk tilstandsanalyse er en rask gjennomgang av bygget der alle avvik listes og vektes etter lokal funksjon. Denne vektingen er ikke nødvendigvis endelig. Ved en risikoanalyse kan mulige konsekvenser og sårbarheter vurderes, og sammen med eier/bruker kan ulike tiltak eller endringer vurderes for å oppnå ønsket sikkerhetsnivå.

Eier, bruker, brannteknisk rådgiver

 

4A

Valgmulighet

En dyktig brannteknisk rådgiver vil se muligheter og alternativer når veien til akseptabelt sikkerhetsnivå er lang. Byggefeil som avdekkes har gjerne sin rot i manglende prosjektering eller feilprosjektering da bygget ble oppført, og retting kan kanskje ikke være mulig uten å endre løsningen noe. Ved omfattende feil og enorme kostnader til retting – eller ved avdekking av helt nye sårbarheter kan nye branntekniske installasjoner utgjøre en del av en ny løsning.

   

4B

Reprosjektering. Forprosjekt med konsekvensanalyse og mulighetsstudie.

Når dagens situasjon ikke bare kan "lappes" på for å oppnå akseptabelt sikkerhetsnivå kan det være påkrevet med ny brannteknisk prosjektering. Da må det gjennomføres et forprosjekt der livssyklus, fleksibilitet og ønsket bruk drøftes grundig og danner grunnlaget for en ny løsning. Etter at nytt brannkonsept er utarbeidet, så må det utarbeides en oversikt over tiltak som må gjøres for å oppgradere bygget i henhold til konseptet.

Eier og brannteknisk rådgiver. Det anbefales å samarbeide med en arkitekt eller prosjektutvikler der det er klart at omfanget av endringer og kostnader blir stort.

 

4C

Detaljprosjektering. Er det områder der det ikke er helt opplagt hvordan konseptet skal løses? Er det nye avvik som ikke var avdekket da løsningsforslaget ble utformet? Løsningen må være ferdig planlagt før arbeidet skal gjøres.

I grensesnitt mot eksisterende bygg og teknikk må løsningene detaljprosjekteres for å sikre at brannkonseptets krav forankres i løsningene.

Eier (tiltakshaver) eller den han har kontrahert (entreprenør eller byggmester) kan bestille bistand fra brannteknisk rådgiver for å sikre at løsningene faktisk tilfredsstiller funksjon og krav fra brannkonseptet.

 

5A

Risikoanalyse for oppgraderingsprosessen. Når avvikene er kjent, må risikoen håndteres ansvarlig. Er det alvorlig nok, må eier nekte bruk av bygget inntil sikkerheten er forsvarlig. Mindre alvorlige forhold kan håndteres med kompenserende organisatoriske tiltak og i mange tilfeller kan normal drift opprettholdes i hele eller deler av utbedringsfasen.

Eier og bruker har forhold som, når det er belyst, danner akseptkriterier for brannrådgivers risikoanalyse. Risikoanalysen vil avklare hvilke avvik som er viktigst å rette først.

Brannteknisk rådgiver utarbeider risikoanalyse. Det må være en arbeidsgruppe med eier, bruker(e) og eventuelt verneombud i virksomhet i bygget.

NS 5814 ”Krav til risikoanalyser”, NS 3901 ”Risikoanalyse av brann i byggverk” med veiledninger, og annen litteratur om risikoanalyse.

5B

Sekkepost-inndeling. Der en brannteknisk barriere er svekket av flere avvik bør disse avvikene samles i samme fase slik at barrieren blir satt i stand når fasen er ferdig.

Dersom økonomi eller driftsmessige forhold tilsier at oppgraderingen må dele i faser må tiltakene prioriteres riktig og deles i hensiktsmessige sekkeposter slik at hver fase faktisk hever sikkerhetsnivået. Risikoanalysen vil avklare hvilke avvik som "hører sammen" i en sekkepost.

Eier på bakgrunn av risikoanalyse og i samråd med brannteknisk rådgiver

 

5C

Avvik som ikke prioriteres

Veiledning til teknisk forskrift er generell, og gir generelle krav. Mange bygg har svært spesifisert bruk, og det kan være avvik fra VTEK som ikke utgjør noen risiko knyttet til hvordan bygget faktisk brukes. Slike avvik kan stå uten å lukkes, gitt at det behandles i riskoanalysen og at forutsetningene er kjente og følges opp.

   

6A

Handlingsplan

Når avvikene er av et omfang og kostnad som gjør det nødvendig å spre utbedringen over tid må det utarbeides en handlingsplan for å sikre at tiltakene prioriteres riktig, og at de nødvendige forholdsregler tas inntil sikkerheten er utbedret.

 

FOB §9 Eierens systematiske sikkerhetsarbeid

6B

Milepeler

Langsiktige handlingsplaner bør inneholde milepeler som er tidfestet. Slike milepeler kan kommuniseres til tilsynsmyndighet og til brukere for å vise fremdriften. De kan også brukes som støtte i den økonomiske oppfølgingen i forhold til budsjett.

Eier

 

6C

Sikkert arbeid analyse og vurdering av brukersikkerhet.

Byggearbeider utgjør alltid en ekstra risiko. Bare det å skifte en uklassifisert dør i en rømningsvei til brannklassifisert dør svekker sikkerheten når den gamle døra rives. Fasene i oppgraderingen må vurderes i forhold til arbeidernes sikkerhet og brukerne for øvrig.

 

Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) FOR-2009-08-03-1028

7A

Bestilling: Riktige krav til branntekniske ytelser. Riktige mål og beskrivelser. Omfang med grensesnitt mot eksisterende bygningsdeler

Bitte små leveranser gjør at leverandører og entreprenører setter av minimal tid til å bli kjent med ditt bygg og dine behov. Faren for feil leveranse er høy. Din bestilling må inneholde all nødvendig informasjon om det som skal leveres. Hent ut informasjon fra brannteknisk tilstandsrapport og annen dokumentasjon. Det anbefales å benytte brannteknisk rådgiver til å kvalitetssikre bestillingen. Det anbefales å benytte leverandøren til å kvalitetssikre (helst ta ansvar for) måltaking.

Tiltakshaver eller den tiltakshaver kontraherer. Ved større prosjekt anbefales det å benytte profesjonell prosjektleder med nødvendig kompetanse

 

7B

Oppfølging

Små leveranser betyr mindre byggeledelse. For å sikre at alle leveranser blir som ønsket bør det være en person med ansvar for leveranseoppfølging. Kontroller mot bestilling og branntegninger slik at løsningen som leveres blir riktig med en gang.

Eier

 

7C

Dokumentasjon

Målet med brannteknisk oppgradering er dokumentert brannsikkerhet. Selv om hver leverandør dokumenterer det de gjør, så er det ikke en ferdig dokumentasjon av at avvikene faktisk er lukket. Når arbeidene er ferdigstilt må det befares og verifiseres at avvikene er lukket. (Det hender at det bestilles branntetting av 10 hull, det leveres branntetting av 10 hull, men sluttbefaring viser at det fortsatt er 3 hull som ikke er tettet. Entreprenøren har bare funnet flere hull, men ikke de samme som i rapporten.)

Eier. Eier kan kontrahere brannteknisk rådgiver til å gjennomføre en sluttbefaring.

FOB §10 Eierens dokumentasjon